Livets grusomme ironi

Okay, nå har ideene strømmet litt på her... Og jeg tror jeg har en liten førsteutkast-skisse av dagen her:

Først overraske han hjemme, BIG SURPRISE, JUHU OG CHAMPIS!

Så drar vi på SPA, bare han og jeg... Koser oss der noen timer!

Så reiser vi til den endelige destinasjonen (som jeg ikke vet hvor er hen enda), der venter resten av gjengen! Her må vi ha en eller annen aktivitet, et rebusløp e.l....

Alle har med seg innpakkede gaver, som skal minne brudgommen på et eller annet de har opplevd sammen. Han må gjette hvem som har kommet med de forskjellige gavene, og gjetter han feil så må han shotte... :)

Mat må man ha, så en bedre middag står for tur.

På forhånd har jeg intervjuet den andre kommende brudgommen, med forskjellige spørsmål. Det blir da en liten quiz, og svarer han feil, ja da blir det enda flere shotter!

Litt utpå kvelden kommer den innleide russebussen og henter oss, og vi drar et annet sted... Gjerne på stranda e.l....

Til slutt, the big finish, så kommer politiet for å bryte opp festen... Men guess what, politiet er jo den innleide stripperen!!!

Høres det ut som en okay dag? Er det noe som mangler?

Ideer tas imot med takk!!

Nå trenger jeg hjelp, folkens!

Jeg har fått det ærefulle oppdrag å være forlover for bestekompisen min som skal gifte seg i sommer. Og da er det jo påkrevd med utdrikningslag!

Her snakker vi utdrikningslag asså, ikke utdritingslag...

Jeg har ikke den fjerneste anelse om hva vi skal finne på!

Den kommende brudgom har ingen interesse av sånne greier som fallskjermhopping, vannski, paintball eller gocart. Og jeg vet at han bare vil bli pottesur og nekte å delta hvis jeg prøver meg på noe sånne tradisjonelle, teite greier, som å tvinge han til å danse for penger i et strutteskjørt på Karl Johan.

Jeg vil arrangere et stilig utdrikningslag... En fest som brudgommen kan tenke tilbake på med glede!

Jeg er tom for ideer...

HJEEEEEELP!!!!!!!!

For et års tid siden satte jeg opp en slags liste over målene mine. Nå er det vel på tide å sjekke om man har kommet noen vei på den lista...

Er det meningen at jeg skal være lei meg nå?

Er det sånn at jeg burde gråte og få et sammenbrudd?

Tror ikke jeg klarer noe av det jeg.

Lei meg? Nei, heller litt likeglad kanskje. Føler meg ganske tom, på en merkelig måte...

Når man har en mor som er tidligere heroinist, som gikk på gata og som faktisk tok med seg ungene sine ut i storbyjungelen på jakt etter dop, da er det ikke så lett å hverken tilgi eller å begynne å like den mora når hun slutter med tunge stoffer og gjør sitt beste for å være mor igjen.

Sånn var min mor. Jeg husker lite av dette, heldigvis, men storebror husker det meste. Uheldigvis for han...

Nå er min mor voksen. Hun røyker litt hasj i ny og ned, og nyter et glass eller fem med vin innimellom. Men stort sett er hun et normalt menneske... Sånn rent bortsett fra når paranoiaen tar overhånd, og hun er overbevist om at verden styres av Big Pharma, og at legene er en stor gjeng med tosker. Jeg, f.eks, jeg fikk lungebetennelse for en stund siden, fordi Big Pharma kjørte over meg med et svært fly og slapp gift og smitte i hodet på meg, bare sånn at jeg skulle bli nødt til å bruke penger på dyre medisiner. Sånn blir tankegangen på mennesker som har dyttet i seg altfor mye dop gjennom altfor mange år, dessverre.

 Hun er en god bestemor, så langt som jeg lar henne få lov. Hun gjør sitt beste for å være en god mor...

Og nå, nå har hun fått lungekreft. Lungekreft med spredning til lymfesystemet.

Og som den gamle hippien hun er, så nekter hun selvsagt å bli behandlet av disse toskete legene som ikke vet hva de driver med. Hun skal kurere seg selv med urter, skal hun! Urter og healing...

Men lei meg? Nei, jeg tror ikke jeg klarer det. Men jeg kjenner jeg er mer irritert bare, fordi hun er så sta og dum... Det er godt mulig at kirurgi og cellegift kan redde henne, men hun velger å stole på urtene sine.

Jeg syns faktisk det er litt egoistisk!

Hvis min mor får feiret neste jul med oss så blir jeg overrasket. Jeg tror dette her kommer til å gå fort. Det hadde vært hyggelig om jeg tok feil.... 

For en tid tilbake skrev jeg om noe jeg kalte "Prosjekt Gi Tilbake", hvor jeg skrev om at jeg hadde bestemt meg for å strikke luer til noen som fryser om vinter`n...

Jeg bestemte meg til slutt for å donere bort luene til kleslageret på Oslo Legevakt, da de alltid mangler varme plagg å sende med byens løse fugler når de er innom i løpet av vinteren. Jeg syns dette er et fantastisk godt formål, og da vet jeg med sikkerhet at de kommer rett til noen som faktisk trenger dem!

Så, neste gang dere ser en hobo i storbyen med en fargerik lue på toppen, så er sannsynligheten stor for at den kommer fra meg! :)

Resultatet så langt er 33 varme luer!

Det føles bra, og jeg gleder meg til å få gitt dem bort!

Jeg oppfordrer herved alle andre til å gjøre noe i samme duren!

Her i landet er det mange dyr som ikke har det så godt.

Det er haugevis med hunder og katter rundtomkring som trenger nye hjem...

På finn.no får du kjæledyr kasta etter deg, ettersom mange skaffer seg spesielt hunder og ikke tar seg bryet med å oppdra dem. Da blir bikkja slitsom som voksen, og da gis den bort... -Til nesten hvemsomhelst, bare noen vil hente den ustyrlige bikkja så fort som mulig!

Ikke at dette bildet her har noe med saken å gjøre, men det viser ihvertfall en gal hund! Han som ser ut som at han skal spise den lille brune er min hund, og bildet er for ordens skyld tatt midt i lek! Disse to her er bestevenner... :)

Men altså... Selv om det da finnes drøssevis av uønskede hunder i Norge, så er det da noen idioter som har funnet ut at det er på tide å hjelpe alle de stakkars hundene som ikke har det noe godt i utlandet! Å gi penger til organsisasjoner som hjelper gatehundene der de er, det er jeg helt for. Eller reis til Romania en uke og hjelp de hundene du kan der nede!

Men det som er selve idiotien her, det er at man skal importere disse gatehundene hit!

"Stakkars hunder..." Ja, det er synd på dem. Men disse hundene blir ofte jukset gjenneom tollen, fordi de utenlandske byråene som styrer med å få sendt hundene hit gjerne skryter på seg litt flere vaksiner og behandlinger enn det som faktisk stemmer...

Nå har det resultert i at vi har fått en ny parasitt her i landet. Den hyggelige saken heter Linguatula Serrata, og er en kjempeparasitt! Den blir 13 cm lang og er ordentlig ekkel...

Den ormelignende parasitten angriper bihuler og nesen på hunder og andre rovdyr. Den er ikke dødelig, men svært plagsom for individet som er smittet.

I tillegg kan den smitte mennesker, og den eneste behandlingen hvis man blir smittet er kirurgi.

Vil du ha den der i deg? Vil du at bikkja di skal ha den der i seg?

Nei, trodde ikke det nei....

SÅ SLUTT Å IMPORTERE LAUSBIKKJER FRA ØSTBLOKKLANDENE DA, FOR SVINGENE!!!!!!!!

Neida, jeg har ikke egentlig det. Eller, det spørs jo hva man mener er synd da, men i det store og det hele så har jeg vel holdt meg på den rette sti allikevel...

Men... Jeg har ikke blogget på en halv evighet.

Ikke har jeg hatt lyst til å blogge, og ikke har jeg hatt noe som helst å blogge om.

Så da har jeg ikke blogget noe da!

Kanskje på tide å snu den trenden? Jeg lover å prøve...

Siden sist så har jeg hatt lungebetennelse, blitt frisk, hatt besøk av A, strikket dusinvis med luer, begynt i ny jobb, hatt vannlekkasje på badet 2 ganger, jobbet i hagen, kjøpt meg nye brukte klær,  hogget ned trær, gått turer med Bulle, flyttet om i stua, flyttet alt tilbake igjen sånn som det var, fått høytalere til pc`n, passet Sara mange ganger, hatt mye fri, sittet ute, funnet ut hvordan jeg lager mocca på kaffemaskina mi, lekt blomsterbud, drukket mange mocca`er på terassen, brukt opp alle pengene mine, vært på dugnad, kjøpt meg sykkel, planlagt ny helgetur til A, hatt besøk av hushomsene, sett på Good Christian Bitches, blitt kjent med Tobben, fått ny baderomsinnredning, feiret guttungens 10årsdag med karneval, gjort ferdig det siste av listing, røyka altfor mye, flyttet kjøleskapet (endelig) og funnet ut at jeg kan snike meg til å vaske klærne mine på jobb.

Sånn. Tror det skulle dekke det. For det meste, ihvertfall!

Nå føler jeg meg sånn her:

Og det selv om jeg ligger under et pledd på sofaen...

Er nok mulig jeg har litt av dette:

Det begynte på fredagsnatta, da jeg var på jobb. Tilbragte halve natta på toalettet....

Og når jeg kom hjem så fortsatte jeg med dette her:

Om jeg syns synd på meg selv?

Herregud, selvsagt!!!!!

Ja takk.

Jeg har hatt dårlig råd i mange år. Jeg har aldri vært lut-fattig, og jeg har alltid klart meg på et vis, men å være alenemor er tøft...

Hver måned har jeg slitt med å få pengene til å strekke til, og har utallige ganger blitt nødt til å låne penger for å klare meg den siste uka før lønning.

Men det har alltid gått på et vis! Sønnen min har alt han trenger og mere til, og vi har aldri sultet... Jeg har alltid betalt husleia mi, og heller valgt å leve på pasta og knekkebrød når jeg har vært alene. Når man har barn så MÅ man jo sørge for at de får i seg det de trenger, så da har jeg heller valgt bort meg selv litt, når det har vært ekstra trangt en måned.

Vi har alltid hatt tak over hodet, alltid hatt strøm, alltid hatt det nødvendigste!

I det siste har jeg lest en del om mennesker i landet vårt som har det verre enn jeg noensinne kan forestille meg. Det finnes barnefamilier som bor i trekkfulle rønner fulle av mugg, med sprøytespisser og politirazziaer som en dagligdags greie i nabolaget... Det finnes de som ikke har noe de kan kalle for hjem, og så mange det er som faktisk lever under en pappeske på gata!

Jeg mener at alle har ansvar for sitt eget liv, men alle kan faktisk gå på en smell... Og har man først havnet i kjelleren, så kan det være utrolig vanskelig å komme seg opp igjen! Det har jeg full forståelse for.

Jeg personlig har tatt et par grep i mitt eget liv, for det er jo kun mitt eget ansvar å komme meg dit jeg vil. Jeg har klart å kjøpe meg mitt eget hjem, og har av eller annen merkelig grunn fått det mye bedre økonomisk. Jeg har skaffet meg en ny jobb, siden jeg var misfornøyd med den jeg hadde. Jeg skal få en gastric bypass, fordi jeg er lei av å føle at jeg er fanget i min egen kropp...

Heldigvis har jeg familie og venner rundt meg som støtter meg i valgene mine, og som har oppmuntret meg til å få til forandringene! Ikke alle er like heldige som meg...

Jeg har nå startet et lite prosjekt for meg selv! Jeg kan jo kalle det "Prosjekt Gi Tilbake", eller noe sånt... Hehe!

Jeg har begynt å strikke luer! :)

Planen er å strikke minst en lue hver natt jeg er på jobb fremover, og når høsten kommer så har jeg forhåpentligvis en pen bunke hjemmestrikkede ull-luer her. Disse skal jeg donere bort, sannsynligvis til Frelsesarmeen... Etter en uke har jeg allerede ti luer liggende her, så dette tror jeg blir bra!

Så nå vil jeg oppfordre alle andre til å gjøre det samme som meg... Gjør et eller annet for noen som trenger det!

Nå har jeg sittet i fengsel en hel uke. Eller, kanskje heller husarrest da, uansett utrolig kjipt og slitsomt...

Sjuke unger er det verste jeg vet!

Junior ble dårlig på tirsdag, med høy feber og vondt i hodet. Og han fortsatte å være syk på onsdag, og på torsdag, og på fredag... Da dro vi til legen, og fikk beskjed om at han hadde et "virus" eller rinfluensa... Så var det høy feber på lørdag, og på søndag og i dag.

Stakkars!

Det blør litt i mammahjertet når junior ligger under et pledd på sofaen og gråter fordi han fryser og har skallbank... Blør ganske mye, faktisk!

Men i dag virket han ihvertfall litt bedre, og ble hentet av pappa`n sin. Så nå er jeg alene hjemme og nyter stillheten sammen med bikkja! :)

Jeg får vel gå ned og lete frem hårkuren, ansiktsmasken, fotbadet og alle kremene... Og bare nyte en kveld sånn helt for meg selv!